Bakgrunnsinformasjon og relevante resultater

Plommekoppevirus (PPV) er årsaksagenten til Sharka, en av de mest ødeleggende sykdommene til Prunus-arter, forårsaker betydelige agronomiske og økonomiske tap (Chamber et al., 2006). Siden den første beskrivelsen i Bulgaria (Atanasoff, 1932), viruset har spredt seg til en stor del av det europeiske kontinentet, rundt Middelhavsbassenget og Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika (Chile, USA, Canada, og Argentina) og Asia (Kasakhstan, Kina og Pakistan) (Capote et al., 2006). Bruken av resistente kultivarer representerer den mest effektive løsningen for PPV-kontroll og -styring. En transgen PPV-resistent plomme, C5 ('Honningsøt'), har blitt utviklet (Scorza et al., 1994) utnytter post-transkripsjonell gendemping (PTGS), gir en svært effektiv og effektiv motstand mot PPV (Ravelonandro et al., 1997; Scorza et al., 2001). Motstanden har vist seg holdbar og stabil i mer enn 10 år i feltforsøk i Svartehavet, Midt- og Vesteuropeiske regioner (I følge Malinowski et al., 2006; Zagrai et al., 2008en). I tillegg, podeinokulering av C5-plomme med flere andre virus i felten og i drivhuset har ikke påvirket stabiliteten til den konstruerte resistensen mot PPV over tre hvileperioder (Zagrai et al., 2008b).

Den transgene C5 ('Honningsøt') plomme har ikke vist noen innvirkning på sammensetningen av viruspopulasjoner og ingen innvirkning på ikke-målorganismer over en lengre periode (Fuchs et al., 2007; Capote et al., 2008; Zagrai et al., 2008c). Bevegelse av 'HoneySweet'-pollen er begrenset. Arbeid med "HoneySweet" har gitt ny innsikt i bruken av PPV-resistente transgene plommer og demonstrert mangelen på negative miljøpåvirkninger av disse plommene. Disse studiene indikerer fordelene med denne teknologien for å kontrollere spredningen av PPV, å forbedre plommeproduksjonen betydelig i områder med PPV-infeksjon, og å bidra til å opprettholde det genetiske mangfoldet til plomme i disse områdene.

Stage of Development

For å utføre ytterligere feltforsøk med C5 transgen plomme og for å få mer informasjon knyttet til den agronomiske og fenotype ytelsen og kompatibiliteten til denne hendelsen under PPV endemisk område og geo-klimatiske forhold i Romania, en ny søknadsmappe skal sendes inn.

Grunner for Block / Delay

I november 2005 en søknadsfil ble sendt til miljødepartementet i henhold til rumensk lov 214/2002, for å gi tillatelse til å gjennomføre feltforsøk med C5. I februar 2006 søknaden ble avslått med bakgrunn i at en ny forskrift ventet på vedtak i mellomtiden. I henhold til den nye forskriften, feltforsøk var forbudt innenfor 15 km fra naturvernområder. Søknadsmappen ble avvist, selv om det ikke kunne trekkes sammenheng mellom plomme og eksisterende verneområder kl 10, 11 og 12 km fra vårt foreslåtte feltsted. I mellomtiden et passende sted uten verneområder nærmere enn 15 km ble identifisert og ny søknadsmappe ble levert i mars 2006. I juli 2006 ovennevnte forskrift ble endret og den forrige grensen på 15 km fra naturvernområdet ble endret. I august 2006 vi mottok samtykkene fra de fem organene som har fullmakt til å vurdere søknadsfilen vår som følger:

  • Biosikkerhetskommisjon – gunstig samtykke
  • Landbruksdepartementet – ugunstig samtykke. Årsaken var tilstedeværelsen av npt II antibiotisk genmarkør i henhold til art. Nei. 4 fra direktiv 2001/18/EF
  • National Sanitary, Veterinary and Food Safety Authority – favorable consent
  • National Authority for Consumer Protection – considered that the request is outside of its competence.

General response: because the Ministry of Agriculture as beneficiary of this study gave unfavorable consent, the notification request was rejected.

Taking into account that the unfavorable consent was based on a wrong interpretation of art. Nei. 4 Directive 2001/18/EC that does exclude the use of antibiotic resistance genes for research purposes, but only beginning with 2008, we issued an appeal including the Opinion of European Food Safety Authority (EFSA-Q-2003-109, adopted: 02/04/2004) according to which the npt II gene is considered without adverse effects on human health and the environment and has a safe history of use of more than 13 år.
Landbruksdepartementet revurderte sitt standpunkt etter vår klage og sendte et positivt samtykke til Miljøverndepartementet i november 2006. På det tidspunktet innhentet vi gunstige samtykker fra alle de fem reguleringsorganene, men uventet, miljødepartementet godkjente ikke å påberope seg en saksbehandlingsfeil i den rumenske forskriftsprosedyren. Nettopp, Miljøverndepartementet har påberopt seg at forskrift nr 49/2000 fastsetter en mulig revurdering av et samtykke som allerede er gitt. Dette er motstridende fordi det samme departementet i utgangspunktet godtok anken vår og sendte den videre til Landbruksdepartementet. I denne situasjonen, Miljøverndepartementet foreslo å sende inn en ny søknad. I februar 2007 en ny søknad ble sendt inn. I mai 2007 alle trinn i evalueringsprosedyren ble avsluttet, men tillatelsen ble forsinket. I juli 2007, Miljøverndepartementet planla en ekstra offentlig regional debatt. Resultatene viste enstemmig støtte fra interesserte faktorer.

Selv om evalueringsprosedyren ble avsluttet og alle nødvendige dokumenter for godkjenning ble presentert, Miljøverndepartementet forsinket, uten begrunnelse, innvilgelsen av tillatelsen. Endelig, fullmaktsnr. 4/9 November 2007 for et nytt feltforsøk med C5 (før 2011) ble innvilget, men pålagt ytterligere begrensninger som gjorde forsøksforsøket nesten umulig å gjennomføre. En av begrensningene viser til at trærne skal ha et beskyttende dekke i vegetasjonsperioden. Begrunnelsen for kravet er ikke klar siden feltforsøk har vært vellykket og trygt utført i Spania, Polen og Romania siden 1996 og de økologiske sikkerhetsaspektene ved disse plantingene er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter og presentert i søknadsfilen. Det bør også bemerkes at det totale arealet av den "autoriserte" prøven kun er 400 m2 som er tilstrekkelig til kun ca 15 planter av C5 og 15 planter av den konvensjonelle sorten.

For å gjøre restriksjonene mer rimelige, vi sendte inn en begjæring til National Agency for Environmental Protection som kompetent myndighet og presenterte argumenter ved å bruke referansedata og litteratur. Svaret fra den ansvarlige myndigheten var at vi skulle sende inn en ny søknadsmappe. Dette medfører ekstra kostnader og er tidkrevende.

Gone Fordeler

Sharka har alvorlige agronomiske og politiske konsekvenser på grunn av enorme økonomiske tap. Tiltak som karantene og utryddelse av infiserte trær har vist seg å være utilstrekkelige for å hindre kontinuerlig spredning av PPV, og i dag praktiserer mange land sameksistens med sykdommen til tross for store tap i noen tilfeller. På grunn av den raske spredningen av PPV av bladlus og tilstedeværelsen av mange potensielle verter, Sharka sykdom er vanskelig å utrydde når den først har etablert seg i et område. Derfor, bruk av resistente kultivarer representerer den viktigste strategien for å kontrollere PPV. Utnyttelsen av naturlige resistenskilder er viktig for utviklingen av nye varianter, men det er vanskelig og langvarig å innlemme slik resistens i steinfruktsorter gjennom konvensjonell foredling.

Resistensen til C5-plommer er arvelig og overføres gjennom frø og kan enkelt velges, og derfor kan "HoneySweet" brukes som en forelder i avlsprogrammer for raskt å velge nye resistente typer (Scorza et al., 1998; Ravelonandro et al., 2002). I tillegg, direkte transformasjon av for tiden populære eller tradisjonelle kultivarer er for tiden et alternativ i noen Prunus-arter.

Bilder

Frukt av C 5 transgen klon (Honningsøt) motstandsdyktig mot PPV

Kostnad for Forskning

å være fullført

Referanser – bakgrunn for casestudie

Zagrai I., Ravelonandro M., Scorza R., Mnoiu N., Zagrai L., 2008en. Feltutsetting av transgene plommer i Romania. Bulletin of University of Agricultural Sciences and Veterinary Medicine Cluj-Napoca, Husdyrvitenskap og bioteknologi. 65:358-365. ISSN 1843-5262.

Zagrai I., Hette N., Ravelonandro M., Kammer M., Zagrai L., Scorza R., 2008b- Demping av C5-transgene plommer er stabil under utfordringsinokulering med heterologe virus. Journal of Plant Pathology, 90:63-71.

Zagrai I., Zagrai L., Ravelonandro M., Gaboreanu I., Pamphil D., Ferencz B., Popescu O., Scorza R., Capote, N. 2008c. Miljøkonsekvensvurdering av transgene plommer på mangfoldet av populasjoner av plommekoppevirus. Tidsskrift for hagebruk 781: 309-318.

Flere referanser

Atanasov D., 1932. Plommekopper. En ny virussykdom. Ann Univ. Sofia Fakultet Ag. skog. 11: 49-69.

Kammer M., Hette N., Myrta A., Lácer G., 2006. Plommekoppevirus og estimerte kostnader forbundet med haisykdom. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 36:202-204.

Hette N., Kammer M., Lácer G., Petter F., Platts L.G., Roy A.S., Smith I.M., 2006. En anmeldelse av Plum pox virus/Une revue du Plum pox virus. I: Okse. OEPP/EPPO Bull. 36 (2) : 201-349.

Hette N., Perez-Panades J., Monzo C., Carbonell E., Urbaneja A., Scorza R., Ravelonandro M., Kammer M., 2008. Vurdering av mangfoldet og dynamikken til populasjoner av plommekoppevirus og bladlus i transgene europeiske plommer under middelhavsforhold. Transgen forskning 17:367-377

Fuchs M., Kammer M., Hette N., Jelkmann W., Kundu J., Laval V., Martelli G.P., Minafra A., Petrovic N., Pfieffer P., Pump-Nocak M., Ravelonandro M., Sldarelli P., Stussi-Garaud C., Vingårder E., Zagrai I., 2007. Sikkerhetsvurdering av transgene plommer og vinranker som uttrykker virale pelsproteingener: ny innsikt i reell miljøpåvirkning av flerårige planter konstruert for virusresistens. Journal of Plant Pathology 89: 5-12.

Malinowski T., Kammer M., Hette N., Zawadzka B., Gorris M.T., Scorza R., Ravelonandro M., 2006. Feltforsøk av plommekloner transformert med Plum pox virus kappeproteinet (PPV-CP) genet. Plantesykdom 90:1012-1018.

Ravelonandro M., Scorza R., Bachelor J.C., Labonne G., Levy L., Damsteeg V., Callahan A.M., Dunez J., 1997. Resistens av transgene Prunus domestica til plommekoppevirusinfeksjon. Plantesykdom, 81: 1231-1235

Ravelonandro M., Briard P., Monsion M., Scorza R., 2002. Stabil overføring av plommekoppevirus (PPV) kapsid transgen til frøplanter av to franske kultivarer 'Prunier d'Ente 303' og 'Quetsche 2906', og foreløpige resultater av PPV-utfordringsanalyser. Act Hort. 577:91-96.

Scorza R., Ravelonandro M., Callahan A.M., Hjerte J.M., Fuchs M., Dunez J., Gonsalves D., 1994. Transgene plommer (Prunus domestica) uttrykke plommekopper virus pelsproteingen. Plantecelle repts. 14:18-22.

Scorza R., Callahan A., Levy L., Damsteeg V., Webb K., Ravelonandro M., 2001. Post-transkripsjonell gendemping inn plommekoppevirus resistent transgen europeisk plomme som inneholder plommekopper potyvirus kappeproteingen. Transgen forskning 10: 201-209.

Scorza R., Callahan A., Levy L., Damsteeg V., Ravelonandro M., 1998. Overføring av potyviruskappeproteingener gjennom hybridisering av transgene planter for å produsere plommekoppevirusresistente plommer (Prunus domestica L.). Tidsskrift for hagebruk 472:421-425.

Principal Investigator

Zagrai I., Forsknings-utviklingsstasjonen for Bistrita fruktkultur, Avl og virologi lab., Drumul Dumitrei Nou gate, Nei 3, Bistrica, Romania. E-post: izagrai@yahoo.com